Innser at jeg må bli flinkere om hele boklisten skal bli ferdig før vi går inn i 2010. Per i dag er boklisten 72 bøker lang.
Boklisten 2009:
Nr. 16 Det niende prinsipp – Gert Nygårdshaug
“Fredric Drum er i Egypt. Tilsynelatende tilfeldig vikles han inn i et mysterium som nær driver ham til vanvidd. Det blir et drama på liv og død, med antikk historie, Kheopspyramiden, mumier, uforklarlige mord, mystikk og eksotisk viten som ingredienser. Dette er den fjerde romanen om Fredric Drum og Skarphedin Olsen.”
Nok en bok om Fredric Drum. Ikke den beste av dem, men det er jo noen forsonende trekk ved denne boken. Fredric Drum er og blir en passelig sjarmerende skikkelse. Hans viderverdigheter er underholdende nok. Han er seg selv svært lik og akkurat passelig uforutsigbar. Det snevet av new-age som er Nygårdshaugs kjennentegn finnes også i denne sammenhengen. Det hele foregår i Egypt, der Drum involveres i tolkninger av gamle tekster og symboler. Han blir slått og drept og satt i fangenskap på passelig utrolig vis. Som vanlig kommer han ut av det hele med skinnet på nesen, men denne gangen er historien så rotete satt sammen og årsak og virkning er brutt for mye sammen. Skal du bare lese en bok av Nygårdshaug, ikke les denne. Men for all del, den var ikke SÅ dårlig at jeg la den fra meg. For det finnes faktisk noen bøker som er så dårlig at de må straffes ved å settes tilbake i hyllen uferdig, men det er ikke mange.
Nr. 17 Si farvel – Lisa Gardner

“Flere unge prostituerte er drept. FBI-agent Kimberly Quincy får lytte til et opptak. En mann er i ferd med å torturere en kvinne til døde. Hun blir kontaktet av en gravid prostituert som har en så grusom historie å fortelle, at Kimberley først nekter å tro den er sann. Fra strøket forsvinner kvinnene, én etter én, uten at noen forstår hvordan. Kimberly begynner å nøste opp en vev av tråder som leder til en mann som har et lidenskapelig forhold til giftige edderkopper. Det neste offeret hans er Kimberly.”
Denne boken ble kjøpt på den lokale Rema 1000 butikken på landet, fordi jeg ikke hadde med meg nok lesestoff! Så heldig kan man faktisk være. Lisa Gardner har skrevet flere bøker.Både under sitt eget navn og pseudonymet Alicia Scott. Også fler om Kimberly Quincy. Jeg har bare lest denne, utrolig nok. Jeg kommer ikke på hvorfor. Vanligvis når jeg finner en forfatter jeg liker, leser jeg alt som er å komme over, i hvert fall visst hovedpersonen er en gjenganger. Ta Gert Nygårdshaug bøkene f.eks. Men ikke denne gangen. Kanskje jeg burde skrive ned bøkene på “Skal lese” boklisten min. Uansett! Tilbake til hva jeg syns om boken. Den er spennende, ekkel, actionfylt og rimelig lettlest. Jeg syns å huske at det tok meg en eller to kvelder. Det er spesielt ett bilde helt på slutten av boken jeg kommer på hver gang jeg ser denne boken. Det er ekkelt, virkelig ekkelt. De som har fobi for edderkopper kan like gjerne styre unna. Liker du det såpass ekkelt at man får gåsehud inni mellom så er den absolut verdt både tid og de pengene man legger igjen i kassen på Rema!
Nr. 18 Cassandras finger – Gert Nygårdshaug

“Fredric Drum befinner seg denne gangen i Oslo, og står overfor et mysterium som ikke ser ut til å la seg løse. En antikk statue blir på en eller annen måte flyttet fra Nasjonalgalleriet til en husmannsplass i Lommedalen. En rekke uforklarlige hendelser følger. Under forsøket på å oppklare mordet på en venn, blir Drum virvlet inn i dramaet. Dette er den femte romanen om Fredric Drum og Skarphedin Olsen.”
I denne boken tar det bare helt av. Er man utav stand til å tenke på mer enn en virkelighet om gangen så bare styr unna. Noen vil gjerne påstå at dette er Nygårdshaug på sitt beste. Jeg personlig fortrekker at mysteriet er noe som faktisk kan skjer. Men det er vel kanskje ikke da man skal sette seg ned med en av disse bøkene. Er man i humør for lefling med partikkelfysikk, metafysikk og new-age fenomener så kjør på!
Nr. 19 8th Confession – James Patterson
” Behind the closed doors of San Francisco’s grandest mansions, beautiful people party the nights away in a heady mix of money, drugs, drink and sex. But the rich and famous aren’t the only ones with the keys to these most exclusive of addresses, someone else is intent on crashing the party. A rock star, a fashion designer, a software tycoon and a millionaire heiress. Each is glamourous, stunningly attractive and incredibly rich, but their similarities don’t end there, they have something else in common too. They are all dead. Just as the rich and famous are the talk of the town when they’re alive, interest in them certainly doesn’t die when they do, and Detective Lindsay Boxer is quickly assigned to the case. In stark contrast, few people seem as interested when a local hero, Bagman Jesus, is brutally murdered.Reporter Cindy Thomas soon becomes interested in his story: his work with the homeless of San Francisco was admirable. He was loved by so many – who would want to kill him? Could the down-and-out Samaritan have been hiding a dark secret? It isn’t just Cindy who has questions that need answering, Lindsay fiercely depends on Claire’s help to crack her case. Both seek guidance from their friends, but in doing so, they are forced to confront feelings they’d buried away. Things aren’t so simple for Yuki either, as she falls quite literally head over heels in love; but the man of her dreams isn’t quite who he seems. The Women’s Murder Club need each other more than ever but with tensions running high will the friends be strong enough to stick together or will the strain tear them apart?”
James Patterson spyr hvert år ut mangfoldige bøker. Dette får han til ved hjelp av med-forfattere. Akkurat The Women´s murder Club har jeg faktisk sansen for. Og jeg hadde det lenge før det ble en tv-serie, bare sånn for å ha sagt det. Jeg leste de første bøkene på norsk, men det tar lengre tid å få oversatt bøkene enn det tar James Patterson å skrive en ny en. Til tross for at han også skriver en slags serie om Alex Cross, Maximum Ride, Daniel X, Michael Bennett og Witch & Wizard. Som sagt, en driftig mann. Hvor mye han selv faktisk skriver av hver bok kan det nok spekuleres i med god grunn. Men men. Det blir litt som med Dan Brown, har man lest en, har man lest alle. Ikke at det stopper meg. Hva er vel bedre noen ganger enn bøker der man egentlig bare kan sette hjernen på autopilot. Ikke tenke, bare lese. Jeg liker det.
Nr.20 Kiste nummer fem – Gert Nygårdshaug
“I et halvt år etter det brutale drapet på hans kone og datter har KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsen trodd at han var sin bestefar Fredric Drum. Olsen har fantasert om moselik, jegerdukker, kjempestatuer som forflytter seg, eld-gamle skriftspråk og fantastiske sauser. Nå er han ‘kurert‘. Når et hodeløst lik dukker opp i et hundehus på Oslos vestkant, viser det seg raskt at spesialetterforskeren får bruk for alle sine ressurser som erklært frisk mann. For snart dukker et nytt lik uten hode opp. Men det gjør også Fredric Drum… Etniske konflikter, blodtørstige dobermanpinchere, nynazister og en gammel indianerkultur er sentrale elementer i denne kriminalromanen.”
I denne boken begynner man så smått å ane at noe er feil med virkeligheten i disse bøkene. Eller man har vel kanskje merket det før, men nå mer enn noen gang. Det er for så vidt et interesant konsept å rote med tidsperspektiv. For meg kunne godt Skarpherdin og Fredric bare vært seg selv uten alt dette rotet med bestefedre som forsvinner og psykoser som gjør at man tror man er noen andre. Det er selvfølelig en grunn til at det er sånn. Nygårdshaug ville kanskje ikke skrive helt vanlige krimbøker, men det er jo det jeg vil ha, egentlig. Tror jeg. De står no på listen, man får ta det for hva det er.
Da var man kommet så langt. Bare 50 og noe to go. My G*D, dette var muligens en dårlig idé!