Jorden rundt på 8 bøker : November (egentlig ikke, men vi later som) og jeg er i Afrika.
Jeg var ikke noe flink på slutten av 2009, jeg henger en mnd etter. Men 2010 er et nytt år med nye muligheter. I år skal jeg prøve å være flinkere enn slutten av i fjor. Nå har jeg i hvert fall lest ferdig boken fra Afrika, som også ligger på The top 100 books of all time.
Things Fall Apart av Chinua Achebe
Mønsteret rakner er en roman av den nigerianske forfatteren Chinua Achebe. Den regnes for å være Afrikas mest leste roman, og ble etter utgivelsen i 1958 en av de første engelskspråklige afrikanske romanene som oppnådde kritisk anerkjennelse over hele verden.
Romanen viser hvordan landsbylederen Okonkwo og hans familie utsettes for påvirkning fra britisk kolonialisme og kristne misjonærer, og beskriver hvordan det tradisjonelle igbosamfunnet «faller fra hverandre» eller «rakner» i møtet med kolonimakten. Handlingen utspiller seg sent i det 19. eller tidlig i det 20. århundret. (tekst lånt fra Wikipedia, bildet fra Haugenbok)
Jeg likte denne boken veldig godt. Den er ikke vanskelig å lese, den er ikke egentlig noe spennende eller actionfylt. Den er ikke mystisk, den er fin og interessant. Jeg leste den på engelsk. Den flyter avgårde i en verden jeg ikke kjenner noe til og jeg likte det. Det eneste jeg syns var litt vanskelig var alle de afrikanske navnene. Jeg leser ganske fort og derfor leser jeg ikke bokstaver men ord, kalles visst avkoding av ord. Og da kjenner man igjen ordene ved å se hvilke bokstaver det inneholder, men det er ikke så enkelt når folk heter f.eks. Okonkwo, Nwoye og Umuofia. Man blir vant til det, men det går litt over stokk og stein noen ganger.
Things fall apart handler om Okonkwo. Okonkwo er en typisk manne-mann. Sterk og beryktet for å være en utmerket bryter. Han har flere koner og mange barn. Han er opptatt av at menn skal gjøre det menn skal gjøre og kvinner skal lage mat og ta seg av barn. Noe som er helt naturlig når man lever i en stamme i Afrika før den hvite mann kom og okkuperte verdensdelen. Så det plaget ikke min indre feminist noe nevneverdig. Det er naturlig. Okonkwo vokste opp med en far som var mer opptatt av musikk og palmevin enn arbeid. Derfor avskyr han disse kvalitetene i andre. En mann kan kalles en kvinne om han ikke dyrker maten selv, har flere kvinner eller tjener utmerkelser eller titler. Hierarkiet i stammen bygges altså veldig på dyrking av maskulinitet. Som det vel egentlig gjør i alle samfunn. Men samtidig som man treffer den sterke og ordknappe mannen som godtar at gutten han har tatt inn og ser på som sin egen sønn blir drept av de andre i stammen, treffer man også en som bryr seg. Det fineste partiet i boken syns jeg er når en av Okonkwos døtre blir hentet av en slags spådame midt på natten. Jenten er Okonkwos favoritt datter, uten at han egentlig tillater seg å ha det. Han skulle bare ønske at hun var en gutt istedet. I hvert fall, jentens mor har født mange mange barn, men bare denne jenten har overlevd. De har et veldig spesielt forhold, venninner mer enn mor og datter. Moren blir i hvert fall veldig beskymret og følger etter datteren og spådamen selv om hun egentlig får beskjed om å bli i hytten sin. Moren følger etter i mørket uten å vite hvor hun går eller uten å se noe. Etter at de kommer frem til en hule blir hun sittende igjen utenfor. Til slutt kommer Okonkwo og venter med henne. Vi får også vite at han har gått frem og tilbake til forskjellige steder han har trodd de var om natten fordi han er beskymret. Den harde mannen ble rett og slett så beskymret at han trosset spådamen og alt. *sukk* Så romantisk.
Jeg likte i hvert fall denne boken veldig godt. Den er ikke lang heller egentlig. Syns alle burde lese denne egentlig. Man blir tvunget til å lese mye rart oppgjennom skoleårene. En del engelsklærere kunne f.eks. foreslått denne istedet for mye annet fjas!
- Tommelise
Forlagets omtale:
” Forlagets omtale: